Hva skjedde i Haag denne uka? Vestbalkan oppsummerer

Balkankrigenes mindre kjente Slobodan, bosnisk-kroaten generalløytnant Slobodan Praljak, tok sitt eget liv ved å drikke gift da fengselsdommen mot ham denne uka ble opprettholdt.

Skrevet av Mariana Qamile Rød 

Praljak (72) ble i 2013 dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under krigen i Bosnia-Hercegovina. Han var en av seks bosnisk-kroatere som var tiltalt i saken kjent som Prlic et al. i Den internasjonale domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia (ICTY). Alle seks anket dommene de fikk i 2013 på mellom 10 og 25 års fengsel, som i tillegg til Praljak inkluderte Jadranko Prlic, Bruno Stojic, Milivoj Petkovic, Valentic Coric og Berislav Pusic. Praljak overga seg frivillig til ICTY i 2004, etter å ha vært forretningsmann etter krigens slutt.

800px-Bruno_Stojić_and_Slobodan_Praljak_(2013)

Slobodan Praljak (til høyre) med Bruno Stojic, tidligere forsvarsminister i Herceg-Bosna.
Tiltalen omhandlet hendelser mellom 1992 og 1994 i åtte kommuner og fem interneringssentre i Bosnia og Hercegovina. De spesifikke tiltalene mot de seks inkluderte blant annet forsettlig drap, forfølgelser på politisk, etnisk og religiøst grunnlag, deportasjoner, ulovlig forflytning av sivile, ulovlige fengslinger, ulovlige anholdelser av sivile, tvangsarbeid, ekstensiv ødeleggelse av eiendom som ikke kunne rettferdiggjøres av militære hensyn, ødeleggelse av religiøse og akademiske institusjoner, angrep på sivile og terror mot sivile. Praljak var i tillegg dømt for å gjennom kriminell virksomhet ha overtatt og plyndret både offentlig og privat eiendom. Et eksempel på disse drapene og ødeleggelsen av eiendom er i massakren i den muslimske landsbyen Stupni Do, hvor nærmere 40 mennesker ble drept og husene deres brent ned. FN-soldatene som ankom byen beskrev synet som møtte dem som ekstremt grov og tilfeldig vold, som rammet ung som gammel, kvinner som menn. Kroatiske styrker beskrev aksjonen som forsvar mot fremrykkende muslimske tropper, men de internasjonale observatørene fant aldri bevis for dette.

stupni_do_spaljen23_okt_1993.jpg

Stupni Do

Retten konkluderte med at den kriminelle virksomhetens mål var å skape en kroatisk territoriell enhet innenfor Bosnia og Hercegovina, kalt Herceg-Bosna, gjennom etnisk rensing av den muslimske befolkningen. Ideelt sett var det ønsket at dette området skulle annekteres av Kroatia. Herceg-Bosna eksisterte som en ikke-anerkjent enhet i rundt 5 år, fra deklarasjonen om opprettelsen i 1991 til den ble formelt avskaffet i 1996. Enheten omfattet rundt 30 % av Bosnia og Hercegovinas territorium, selv om kroatiske styrker ikke klarte å opprettholde de facto kontroll over hele området – blant annet fordi de braket sammen med styrker fra den serbiske territorielle enheten Republika Srpska.

Hvem var han?

Praljak ble født 2. januar i Capljina, en by i Bosnia-Hercegovina ved grensen mot Kroatia. Nær 80 % av dagens befolkning i Capljina er av kroatisk etnisitet. Mye av den viktigste handelen for eksempel, skjer med byer over den kroatiske grensen. Praljak tok senere universitetsutdannelse i den kroatiske hovedstaden Zagreb, og har universitetsgrader innenfor både ingeniørfeltet, sosiologi og TV-produksjon. Hans politiske engasjement kan spores tilbake til videregående skole. I seks år studerte han med Gojko Susak, som senere ble kroatisk forsvarsminister. I 1991 meldte han seg frivillig til å delta i forsvarsoperasjoner i Kroatia, hvor han begynte å gjøre militær karriere. Han ba senere om å få tjenestegjøre i sin hjemregion i Bosnia.
Praljak ble etter hvert en sentral del i mini-staten Herceg-Bosna, hvor Jadranko Prlic var statsminister og Bruno Stojic forsvarsminister. Staten var støttet av Kroatias nasjonalistiske leder under krigen, Franjo Tudjman, men han døde før ICTY-s rettsprosedyrer, i likhet med Herceg-Bosnas president, Mate Boban. Praljak og Tudjman ble med tiden nære allierte, og Praljak endte opp med å lede hans militærkabinett. ICTY hadde tatt hensyn til noen av Praljaks ankepunkter, men ikke endret strafferammen. Et av punktene Praljak var tiltalt for, var beordringen om å ødelegge Mostars ikoniske bro, Stari Most, som fikk størst konsekvenser for den muslimske sivilbefolkningen, hvor majoriteten av byens østside ble lagt i ruiner, og tusenvis ble holdt fanget. Praljak er også beskrevet som en lederskikkelse i Dreteljleiren, hvor bosnisk-muslimske menn ble brutalt behandlet, utsultet, og andre drept.
Rettsaken mot Praljak, og Prlic et al., kastet lys på en mindre kjent del av krigen i Bosnia, hvor krigføringen mellom muslimske og serbiske styrker har fått mest oppmerksomhet. Etter å først ha inngått en allianse som brøt sammen, oppstod flere alvorlige sammenstøt mellom bosnisk-muslimer og bosnisk-kroatere. Dette har hatt langsiktige konsekvenser frem til i dag, og bosnisk-kroatiske og bosnisk-muslimske barn går for eksempel på segregerte skoler, eller går på skolen på forskjellige tidspunktet, og lærer ikke likt pensum i alle fag.
Det vil etterforskes hvordan giften kunne bli smuglet inn i rettsalen, og hvem som hjalp Praljak å få tak i den. Etter å ha mottatt medisinsk hjelp på åstedet og på et nærliggende sykehus, ble Praljak erklært død noen timer senere.
Praljaks siste ord før han svelget giften som endte hans liv, var;
«Praljak er ikke en kriminell. Jeg avviser deres dom.»
Praljak har også fått støtte fra Kroatias nåværende statsminister Andrej Plenkovic, som uttalte at selvmordet vitner om en «dyp moralsk urettferdighet rettet mot de seks, og det kroatiske folk». Også Kroatias president, Kolinda Grabar-Kitarovic, har uttrykt sin støtte med uttalelsen; «Praljak var en mann som heller ville ofre sitt liv enn å leve med å være dømt for forbrytelser han mente han ikke hadde begått. Hans handling traff det kroatiske folket i hjertet, og vil sørge for at ICTY alltid vil måtte leve med tvilen». Presidenten uttalte også at Kroatia ikke var krigshisseren, og at det ikke var Kroatia som angrep noen. Flere kroatisk-katolske kirker har også holdt minnestunder for Praljak. Det kroatiske parlamentet hadde på torsdag ett minutts stillhet til minne om Praljak. Flere opposisjonspolitikere boikottet dette, blant annet tidligere utenriksminister Vesna Pusic, som mottok dødstrusler for å ha kritisert den kroatiske politikken på 1990-tallet.
Saken mot Prlic et al. blir den siste ICTY gjennomfører før domstolen legges ned 31. desember 2017, etter 24 år.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s