Montenegro øker erstatningene til ofre for krigsforbrytelser

Øker erstatningssummen som et resultat av forhandlingene med EU

20090719_Crkva_Gospa_od_Zdravlja_Kotor_Bay_Montenegro

Kotor, Montenegro – ikke langt fra hvor interneringsleiren Mirenj ble opprettet under krigen. Områder som dette har blitt et yndet turiststed, men Montenegro må ta tak i flere sensitive saker før EU-medlemsskap kan bli en realitet.

Skrevet av Mariana Qamile Rød

Montenegro vil kompensere ofre for krigsforbrytelser på montenegrinsk territorium på 1990-tallet med rundt 1,35 millioner euro. Dette er i stor grad et resultat av forhandlingene med EU om fremtidig medlemsskap, hvor Montenegro må forbedre kravene knyttet til justis og grunnleggende rettigheter.

Kompensasjoner har allerede blitt utbetalt i 145 tilfeller etter endt dom i rettssaker i Montenegros rettsvesen de senere årene, i flere forskjellige byer. Kravene er reist både av ofre og deres etterlatte, i saker relatert til tortur og drap på både muslimske og kroatiske sivile.

I de fleste sakene har de tiltalte blitt frikjent i siste rettsinstans, med unntak av enkelte tidligere medlemmer av den Jugoslaviske Folkehæren, som ble dømt til fengselsstraffer for mishandling av kroatiske krigsfanger i fangeleiren Morinj. De dømte var imidlertid langt nede på den militære kommandokjeden. Velija Muric, en advokat som har representert mange familier tilknyttet deportasjonen av muslimer, sier at disse kompensasjonen ikke forandrer helhetsinntrykket, som er at montenegrinske styresmakter ikke har gjort nok for å oppnå rettferdighet i sakene relatert til krigsforbrytelser;

Viktigst av alt er det at de som beordret og organiserte disse kriminelle handlingene blir funnet og straffet. De som er blitt stilt for retten var kun de som utførte kommandoene som ble gitt.

250 tidligere fanger i Morinj gjorde krav på erstadning, og de vil få utbetalt til sammen rundt en million euro. I erstatningssakene som omhandlet deportasjon og drap på muslimer, har 247 ofre eller deres slektninger mottatt rundt 5 millioner euro i erstatning.

Montenegro begynte å betale krigsskadeerstatninger i 2010, for skader den Jugoslaviske Folkehæren utførte gjennom angrepet på Dubrovnik i 1991. Disse erstatningene rommet alt fra alvorlige voldshendelser til individer som fikk frastjelt båtene sine. Montenegrinske styresmakter har iverksatt en rekke nye etterforskninger, men har blitt kritisert for å ikke gjøre nok. EUs forrige årlige fremgangsrapport om Montenegro fastslo at til tross for enkelte fremskritt, har etterforskningen av krigsforbrytelser gått for sakte, og i for stor grad blitt initiert av ofrene selv.

Montenegro har status som kandidatland for innlemmelse i EU. Etter at landet erklærte seg selvstendige fra Serbia i 2006, ble det søkt om EU-medlemsskap i 2008. Forhandlingene om medlemsskap åpnet i 2012, etter at Kommisjonen stilte seg positiv til Montenegros søknad. Ønsket om å bli en del av unionen har fremskyndet flere positive utviklinger i Montenegro, men fortsatt er det krav om forbedringer relatert til alt fra krav om å styrke den offentlige administrasjonen til å forbedre pressefriheten.

Montenegro er en multietnisk stat, hvor montenegrinere utgjør nær halvparten av innbyggerne, etterfulgt av serbere, bosniaker og albanere. Disse tallene varier veldig fra sensus til sensus, blant annet fordi oppfatning av egen etniske identitet har variert blant innbyggerne over tid.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s