Den syngende ambassadøren

Bosnia-Hercegovinas nye ambassadør til Norge, Nedim Makarevic, trodde han kanskje ville bli sendt til Libya etter han var ferdig som ambassadør til Pakistan og Afghanistan. I stedet ble han sendt til Drammensveien, og vil gjerne ha kong Harald til Bosnia.

b_171130109.jpg

Rock i Peshawar
Makarevic ser ikke på seg selv som en tradisjonell diplomat. Han har studerte for å bli elektroingeniør, men endte til slutt opp med en doktorgrad innen forretningsadministrasjon med IT-sikkerhet som spesialfelt. Etter 15 års arbeid for blant annet Deutsche Bank og Volkswagen, ble Makarevic Bosnias ambassadør i Pakistan og Afghanistan.

Her startet han band sammen med den danske, japanske og australske ambassadøren, hvor blant annet The Beatles sin musikk ble spredt til Islamabads innbyggere. Bandet arrangerte mange veldedighetskonserter, men en stikker seg ut for Makarevic:
– Etter Talibans skoleangrep i Peshawar var jeg veldig ute av meg. 132 barn ble drept, det er vanskelig å beskrive med ord hva man tenker om noe så grusomt. Men det var vanskelig å få mye internasjonal oppmerksomhet rundt dette, og generelt fokus på og støtte til Pakistan. Like etter kom angrepet på Charlie Hebdos kontorer i Paris, og hele verden ble kledt i franske farger. Det er flott, men alle liv er like mye verdt. Så da lagde vi musikk for å hedre Peshawars ofre, lastet det opp, og fikk ganske raskt en million views på YouTube. Det er et av mine beste minner fra Pakistan.

Ønsker en organisert diaspora

Norsk-bosniere er en av de største etniske minoritetsgruppene i Norge. Da krigen brøt ut tidlig på 90-tallet, var det mange kritiske stemmer som bekymret seg for den store mengden bosniske flyktninger som kom på kort tid. De mulige negative konsekvensene som ble fremstilt, har norsk-bosnierne kraftig motbevist – de er blant de etniske gruppene som gjør det best utdanningsmessig, de fleste er i arbeid og er godt sosialt integrert. Integreringen av bosniere har faktisk gått så bra, at ambassadøren ser en kime av grunn til bekymring;
– Det er flott at de har integrert seg, det er heller ikke så overraskende med deres europeiske bakgrunn. Men dette grenser til assimilering, at man nesten helt glemmer sin bakgrunn. En sterk diaspora må være en organisert diaspora, og det er ønskelig fra vår side å opprettholde en sterk kontakt mellom diasporaen og selve Bosnia. Dette er mennesker som kan bidra med fantastisk mye om de vil. Jeg håper at en del av de også mentalt kommer tilbake, men interessen er ikke alltid like stor.

Muligheter for sterkere bilaterale relasjoner

Makarevic har funnet seg til rette på Økern i Oslo, og liker byen, selv i den arktiske kulden. Prisnivået jobber han fortsatt med å venne seg til.
Ambassadøren skryter av de gode bilaterale båndene mellom Norge og Bosnia-Herecegovina. Han fremhever særlig den norske innsatsen med minerydding etter krigen i Bosnia som ekstraordinær, og som kanskje den største grunnen til Bosnias gode syn på Norge. I fremtiden ser Makarevic muligheter for sterkere og mer omfattende samarbeid på flere områder:
– Det er stort forbedringspotensiale med tanke på bilateral handel. Innenfor utdanning, kunne studentutveksling og generelt sterkere bånd mellom institusjoner vært en god praksis. Og så hadde det gjort seg hvis kong Harald kom til Bosnia. Kong Olav var tilstede under vinter OL i Sarajevo i 1984, og vi ønsker gjerne å ha kongefamilien på besøk igjen.

Forsiktig optimisme for Bosnia

Samtaler om Bosnias nære fremtid blir ofte innledet med optimisme, etterfulgt av et «men». Makarevic sier det er mange positive utviklinger på gang, men at man mister litt av motivasjonen når resultatene ofte uteblir.
– I Bosnia er det stadig flere som emigrerer. Det er ikke bare det vi kjenner som «brain drain», folk med all slags varierende sosioøkonomiske bakgrunner drar. Da kan man jo lure litt på hva man kjemper for. Bosnia har for eksempel kjempepotensiale innenfor turisme. Fint sommerklima, masse historie, strender og lave priser. Men så drar folk likevel for det meste på ferie til andre land.
Flere nye industrier og bedrifter har poppet opp i Bosnia de siste årene, og man mener også landet sitter på olje- og gassreserver som man trenger hjelp utenfra for å utrede. Ofte forsvinner disse nyhetene bak overskrifter om kontinuerlig etnisk spenning.
– Det er bare 23 år siden vi hadde en helt forferdelig krig. Det tar tid å lege, men vi har kommet langt. Det blir ikke noen ny krig. Det internasjonale samfunnet må også finne ut hva de vil med Bosnia. Overstatlige organer har blitt tildelt betraktelige fullmakter, uten at de nødvendigvis har blitt brukt. Derfor har vi krigsforbrytere på frifot, blant annet, og det skaper frustrasjon. Men vi er på rett vei, både med tanke på medlemskap i EU og NATO.

Skrevet av Mariana Qamile Rød

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s