Hva hendte med Dutchbat?

Når den bosniske scenekunstneren Tea Tupajić viser sitt nyeste stykke neste uke i Bergen, er det inspirert av de nederlandske soldatene hun beskriver som «Hverken uskyldige eller skyldige» etter sitt oppdrag i Srebrenica. Hvem var de, og hvorfor gikk det så galt?

Dutchbat

Dutchbat var en nederlandsk bataljon under FNs kommando i operasjonen UNPROFOR (United Nations Protection Force). Bataljonen ble dannet raskt for å bistå som en fredsbevarende styrke i det tidligere Jugoslavia, og skulle spesifikt sørge for at Sikkerhetsrådets resolusjon 819 ble opprettholdt, som skulle sikre de muslimske enklavene og Srebrenica som var erklært som en «safe zone».

Som mange andre eksempler også viser, var Dutchbat med sitt fredsbevarende mandat alt for lett væpnet til å kunne drive reellt forsvar mot en aggressiv motpart. Da de bosnisk-serbiske styrkene til Ratko Mladić inntok området var de nederlandske styrkene utklasset både i antall soldater og tilgjengelig våpenarsenal. De søkte også sin fungerende operasjon UNPROFOR om luftstøtte, men forespørselen ble avvist.

Etter at serbiske styrker tok de facto kontroll over Srebrenica, utspant flere massakre seg i og rundt byen som til sammen tok livet av rundt 8000 bosnisk-muslimske menn og gutter. Hendelsene varierte i omfang fra 17 menn som ble skutt ved elven Jadar, til mellom 1000 og 1500 menn som ble sperret inne i et varehus i Kravica, hvor de ble innesperret og møtt med blant annet håndgranater som ble kastet inn.

I 2016 gikk flere av Dutchbats veteraner til sak mot den nederlandske regjeringen, for å ha sendt de til et oppdrag som var dømt til å mislykkes, og anklager regjeringen for alvorlig uaktsomhet. I Haag har den nederlandske regjeringen også blitt dømt til å betale erstatninger til rundt 300 ofres etterlatte, for å ha overgitt dem til serbiske styrker selv om de ifølge dommen; «Visste eller burde visst at mennene ikke bare ville bli rutinemessig registrert, men var i reell fare for å bli utsatt for tortur eller henrettet». Nederland har bidratt med rundt 5 millioner euro i året for å gjenreise Srebrenica, og FNs rolle har også blitt mer belyst de siste årene, blant annet gjennom å hele 10 ganger ha nektet styrkene hjelp i luften. Likevel hevder mange at styrkene selv også kunne beskyttet befolkningen i mye større grad enn man gjorde.

Tirsdag 13. november arrangerer Teatergarasjen BIT og Bergen Offentlige Bibliotek foredrag om temaet.

Srebrenica_Potocari_Memorial_2.JPG

En av gravlundene etter Srebrenica-massakeren.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s