Basketak i parlamentet og demonstrasjoner i Tirana

Albania har fått ny riksadvokat. Prosessen har mildt sagt gått heftig for seg, og nå blir landet advart av EU om kravene for videre medlemsskapsforhandlinger.

Albania Parliament Clashes

Det har over lengre tid vært en svært amper stemning mellom regjerings- og opposisjonspartiene i det albanske parlamentet, blant annet på grunn av anklager om korrupsjon og tildekning av organisert kriminalitet. Landet starter i 2018 sine medlemsskapsforhandlinger med EU, og går i tillegg gjennom en omfattende juridisk reform som vil endre både strukturen i det juridiske systemet samt valgprosedyrene. Og midt oppe i alt dette, gikk tidligere riksadvokat Adriatik Llallas mandat ut.

De nye lovene tilsier at et eget utvalg skal velge riksadvokaten til én syvårsperiode, men dette utvalget eksisterte ikke da Llallas temin var over. Det albanske parlamentet måtte derfor velge en midlertidig riksadvokat, og det var da de forskjellige aktørene røk i tottene på hverandre.

Edi Rama, statsminister fra det albanske sosialistpartiet, oppfordret opposisjonen til å snarlig velge en midlertidig riksadvokat for å gi EU et positivt inntrykk av landet. Opposisjonen, i hovedsak det høyreorienterte Albanias Demokratiske Parti, hevder dette valget undergraver Albanias grunnlov. Opposisjonspolitikere som Sali Berisha og Lulzim Basha hevder Rama og sosialistpartiet bruker valgprosessen til å sette inn egne støttespillere i høytstående embeter og institutsjoner. Juridiske reformer er et krav fra EU for å gå videre i forhandlingene, og det er disse påkrevde reformene opposisjonen frykter skal brukes til å konsolidere Ramas eget parti. Rama var likevel optimist etter denne ukens møter i Brussel, og mener viljen for å få Albania inn i de europeiske institusjonene er til stede både i Brussel og Tirana.

Den nye riksadvokaten, 41 år gamle Arta Marku, insisterer på at hun ikke har sterk tilhørighet til hverken venstre- eller høyresiden i albansk politikk, selv om hun var den eneste kandidaten Sosialistpartiet foreslo. Marku har levd et relativt beskjedent liv i sin 55 kvm store leilighet, og har tidligere vært aktor i byen Shkoder.

Opposisjonen anklager Sosialistpartiet for å ha jukset med stemmene, og varsler at de vil ta saken videre til et rettssystem ingen helt vet hvordan vil se ut videre. Opposisjonspolitikerte avfyrte røyk i parlamentets hovedsal, og kastet papir og gjenstander mot statsministeren og regjeringsmedlemmene. Utenfor samlet opposisjonens tilhengere seg i protest. Hvordan Albania håndterer disse utfordringene vil være avgjørende for det fremtidige samarbeidet med EU.

Capture-209.png

Skrevet av Mariana Qamile Rød

 

 

 

 

 

 

71 524 bulgarske statsborgerskap gitt ut i Makedonia

Skrevet av Mariana Qamile Rød

Over 70 000 makedonere har fått utstedt bulgarske statsborgerskap siden 2001. Disse tallene ble delt av den bulgarske visepresidenten Ilyana Jotova da hun besøkte den bulgarske ambassaden i Skopje.

Siden januar har Rumen Radev vært president i Bulgaria med støtte fra sosialistpartiet. Siden hans innsettelse har 1184 makedonere mottatt bulgarsk statsborgerskap. Dette er blant de laveste antallene de senere årene, men det ser ikke ut til at det vil komme politiske tiltak for å snu trenden.

Også borgere av andre land på Balkan, som Ukraina, Moldova og Serbia, har søkt om bulgarsk statsborgerskap, men den absolutte majoriteten av søkere er makedonere. Med status som kandidatland, kan makedonske borgere fritt reise som turister i EU-land – men, de har ikke rett på arbeidstillatelse, slik bulgarske statsborgere har. Søknadstoppen var høyest da Bulgaria ble EU-medlem i 2004, over 40 000 makedonere fikk bulgarsk statsborgerskap dette året alene. Makedonia og Bulgaria har gjennom historien hatt svært nære bånd, men også bitre konflikter – som da Bulgaria sammen med Hellas la ned veto mot å åpne dialog om EU-medlemskap for Makedonia i 2012.

Ilia Angelov, tidligere bulgarsk visestatsminister har også uttalt at det er et velkjent faktum at enkelte på den bulgarske ambassaden har tatt seg betalt for å utstede bulgarske pass. Prisen for dette skal ha vært mellom 1000 og 1500 euro. Mange har brukt sitt nye pass for å få tilgang til EU-land, for så å bytte tilbake igjen.

1280px-Bulgarian_embassy_in_Skopje,_Macedonia

Den bulgarske ambassaden i Skopje.

Kosovo utleverer ikke Ugur Toksoy til Tyrkia

Tyrkiske myndigheter påstår Toksoy er knyttet til Gulen-bevegelsen. Toksoy selv hevder han kun jobber for en NGO i landet.

Kosovo-Police-3

Skrevet av Mariana Qamile Rød

Aktor Ali Rexha trakk tilbake kravet om å utlevere Toksoy til Tyrkia, etter at han ble arrestert 27. oktober på grunn av en arrestordre utstedt av tyrkiske myndigheter – som hevder Toksoy er knyttet til Gulen-bevegelsen de hevder sto bak fjorårets kuppforsøk. Begrunnelsen for at kravet trekkes tilbake er bevismangel, aktor Rexha kunngjorde i dag at svært lite konkret informasjon har kommet på bordet siden oktober. Det blir dermed ingen utlevering med det første. Tyrkiske myndigheter hevder Toksoy har hatt en høy rang i bevegelsen.

Arrestasjonen av Toksoy gjorde Kosovo til det første landet på Balkan som fengslet en tyrkisk lærer for påståtte tilknytninger til Fetullah Gulen, en islamsk lærd som det tyrkiske regimet mener leder en terrorbevegelse. Det er blitt hevdet fra tyrkisk side at Toksoy er i Kosovo for å samle inn penger til bevegelsen som så skulle sendes til Tyrkia. Toksoy jobber for NGOen Atmosfera som driver en skole i Prizren. Prizren har en stor tyrkisk minoritet, og det er vanlig med koblinger til tyrkiske organisasjoner. Toksoy selv hevder dette er den eneste grunnen til at han befinner seg i landet.

I tillegg til presset mot antatte Gulen-sympatisører i Tyrkia, har tyrkiske myndigheter presset de andre statene på Balkan til å slå ned på organisasjoner og skoler med bånd til bevegelsen, og å utlevere mistenkte medlemmer.

Montenegro øker erstatningene til ofre for krigsforbrytelser

Øker erstatningssummen som et resultat av forhandlingene med EU

20090719_Crkva_Gospa_od_Zdravlja_Kotor_Bay_Montenegro

Kotor, Montenegro – ikke langt fra hvor interneringsleiren Mirenj ble opprettet under krigen. Områder som dette har blitt et yndet turiststed, men Montenegro må ta tak i flere sensitive saker før EU-medlemsskap kan bli en realitet.

Skrevet av Mariana Qamile Rød

Montenegro vil kompensere ofre for krigsforbrytelser på montenegrinsk territorium på 1990-tallet med rundt 1,35 millioner euro. Dette er i stor grad et resultat av forhandlingene med EU om fremtidig medlemsskap, hvor Montenegro må forbedre kravene knyttet til justis og grunnleggende rettigheter.

Kompensasjoner har allerede blitt utbetalt i 145 tilfeller etter endt dom i rettssaker i Montenegros rettsvesen de senere årene, i flere forskjellige byer. Kravene er reist både av ofre og deres etterlatte, i saker relatert til tortur og drap på både muslimske og kroatiske sivile.

I de fleste sakene har de tiltalte blitt frikjent i siste rettsinstans, med unntak av enkelte tidligere medlemmer av den Jugoslaviske Folkehæren, som ble dømt til fengselsstraffer for mishandling av kroatiske krigsfanger i fangeleiren Morinj. De dømte var imidlertid langt nede på den militære kommandokjeden. Velija Muric, en advokat som har representert mange familier tilknyttet deportasjonen av muslimer, sier at disse kompensasjonen ikke forandrer helhetsinntrykket, som er at montenegrinske styresmakter ikke har gjort nok for å oppnå rettferdighet i sakene relatert til krigsforbrytelser;

Viktigst av alt er det at de som beordret og organiserte disse kriminelle handlingene blir funnet og straffet. De som er blitt stilt for retten var kun de som utførte kommandoene som ble gitt.

250 tidligere fanger i Morinj gjorde krav på erstadning, og de vil få utbetalt til sammen rundt en million euro. I erstatningssakene som omhandlet deportasjon og drap på muslimer, har 247 ofre eller deres slektninger mottatt rundt 5 millioner euro i erstatning.

Montenegro begynte å betale krigsskadeerstatninger i 2010, for skader den Jugoslaviske Folkehæren utførte gjennom angrepet på Dubrovnik i 1991. Disse erstatningene rommet alt fra alvorlige voldshendelser til individer som fikk frastjelt båtene sine. Montenegrinske styresmakter har iverksatt en rekke nye etterforskninger, men har blitt kritisert for å ikke gjøre nok. EUs forrige årlige fremgangsrapport om Montenegro fastslo at til tross for enkelte fremskritt, har etterforskningen av krigsforbrytelser gått for sakte, og i for stor grad blitt initiert av ofrene selv.

Montenegro har status som kandidatland for innlemmelse i EU. Etter at landet erklærte seg selvstendige fra Serbia i 2006, ble det søkt om EU-medlemsskap i 2008. Forhandlingene om medlemsskap åpnet i 2012, etter at Kommisjonen stilte seg positiv til Montenegros søknad. Ønsket om å bli en del av unionen har fremskyndet flere positive utviklinger i Montenegro, men fortsatt er det krav om forbedringer relatert til alt fra krav om å styrke den offentlige administrasjonen til å forbedre pressefriheten.

Montenegro er en multietnisk stat, hvor montenegrinere utgjør nær halvparten av innbyggerne, etterfulgt av serbere, bosniaker og albanere. Disse tallene varier veldig fra sensus til sensus, blant annet fordi oppfatning av egen etniske identitet har variert blant innbyggerne over tid.

 

 

Hva skjedde i Haag denne uka? Vestbalkan oppsummerer

Balkankrigenes mindre kjente Slobodan, bosnisk-kroaten generalløytnant Slobodan Praljak, tok sitt eget liv ved å drikke gift da fengselsdommen mot ham denne uka ble opprettholdt.

Skrevet av Mariana Qamile Rød 

Praljak (72) ble i 2013 dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under krigen i Bosnia-Hercegovina. Han var en av seks bosnisk-kroatere som var tiltalt i saken kjent som Prlic et al. i Den internasjonale domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia (ICTY). Alle seks anket dommene de fikk i 2013 på mellom 10 og 25 års fengsel, som i tillegg til Praljak inkluderte Jadranko Prlic, Bruno Stojic, Milivoj Petkovic, Valentic Coric og Berislav Pusic. Praljak overga seg frivillig til ICTY i 2004, etter å ha vært forretningsmann etter krigens slutt.

800px-Bruno_Stojić_and_Slobodan_Praljak_(2013)

Slobodan Praljak (til høyre) med Bruno Stojic, tidligere forsvarsminister i Herceg-Bosna.
Tiltalen omhandlet hendelser mellom 1992 og 1994 i åtte kommuner og fem interneringssentre i Bosnia og Hercegovina. De spesifikke tiltalene mot de seks inkluderte blant annet forsettlig drap, forfølgelser på politisk, etnisk og religiøst grunnlag, deportasjoner, ulovlig forflytning av sivile, ulovlige fengslinger, ulovlige anholdelser av sivile, tvangsarbeid, ekstensiv ødeleggelse av eiendom som ikke kunne rettferdiggjøres av militære hensyn, ødeleggelse av religiøse og akademiske institusjoner, angrep på sivile og terror mot sivile. Praljak var i tillegg dømt for å gjennom kriminell virksomhet ha overtatt og plyndret både offentlig og privat eiendom. Et eksempel på disse drapene og ødeleggelsen av eiendom er i massakren i den muslimske landsbyen Stupni Do, hvor nærmere 40 mennesker ble drept og husene deres brent ned. FN-soldatene som ankom byen beskrev synet som møtte dem som ekstremt grov og tilfeldig vold, som rammet ung som gammel, kvinner som menn. Kroatiske styrker beskrev aksjonen som forsvar mot fremrykkende muslimske tropper, men de internasjonale observatørene fant aldri bevis for dette.

stupni_do_spaljen23_okt_1993.jpg

Stupni Do

Retten konkluderte med at den kriminelle virksomhetens mål var å skape en kroatisk territoriell enhet innenfor Bosnia og Hercegovina, kalt Herceg-Bosna, gjennom etnisk rensing av den muslimske befolkningen. Ideelt sett var det ønsket at dette området skulle annekteres av Kroatia. Herceg-Bosna eksisterte som en ikke-anerkjent enhet i rundt 5 år, fra deklarasjonen om opprettelsen i 1991 til den ble formelt avskaffet i 1996. Enheten omfattet rundt 30 % av Bosnia og Hercegovinas territorium, selv om kroatiske styrker ikke klarte å opprettholde de facto kontroll over hele området – blant annet fordi de braket sammen med styrker fra den serbiske territorielle enheten Republika Srpska.

Hvem var han?

Praljak ble født 2. januar i Capljina, en by i Bosnia-Hercegovina ved grensen mot Kroatia. Nær 80 % av dagens befolkning i Capljina er av kroatisk etnisitet. Mye av den viktigste handelen for eksempel, skjer med byer over den kroatiske grensen. Praljak tok senere universitetsutdannelse i den kroatiske hovedstaden Zagreb, og har universitetsgrader innenfor både ingeniørfeltet, sosiologi og TV-produksjon. Hans politiske engasjement kan spores tilbake til videregående skole. I seks år studerte han med Gojko Susak, som senere ble kroatisk forsvarsminister. I 1991 meldte han seg frivillig til å delta i forsvarsoperasjoner i Kroatia, hvor han begynte å gjøre militær karriere. Han ba senere om å få tjenestegjøre i sin hjemregion i Bosnia.
Praljak ble etter hvert en sentral del i mini-staten Herceg-Bosna, hvor Jadranko Prlic var statsminister og Bruno Stojic forsvarsminister. Staten var støttet av Kroatias nasjonalistiske leder under krigen, Franjo Tudjman, men han døde før ICTY-s rettsprosedyrer, i likhet med Herceg-Bosnas president, Mate Boban. Praljak og Tudjman ble med tiden nære allierte, og Praljak endte opp med å lede hans militærkabinett. ICTY hadde tatt hensyn til noen av Praljaks ankepunkter, men ikke endret strafferammen. Et av punktene Praljak var tiltalt for, var beordringen om å ødelegge Mostars ikoniske bro, Stari Most, som fikk størst konsekvenser for den muslimske sivilbefolkningen, hvor majoriteten av byens østside ble lagt i ruiner, og tusenvis ble holdt fanget. Praljak er også beskrevet som en lederskikkelse i Dreteljleiren, hvor bosnisk-muslimske menn ble brutalt behandlet, utsultet, og andre drept.
Rettsaken mot Praljak, og Prlic et al., kastet lys på en mindre kjent del av krigen i Bosnia, hvor krigføringen mellom muslimske og serbiske styrker har fått mest oppmerksomhet. Etter å først ha inngått en allianse som brøt sammen, oppstod flere alvorlige sammenstøt mellom bosnisk-muslimer og bosnisk-kroatere. Dette har hatt langsiktige konsekvenser frem til i dag, og bosnisk-kroatiske og bosnisk-muslimske barn går for eksempel på segregerte skoler, eller går på skolen på forskjellige tidspunktet, og lærer ikke likt pensum i alle fag.
Det vil etterforskes hvordan giften kunne bli smuglet inn i rettsalen, og hvem som hjalp Praljak å få tak i den. Etter å ha mottatt medisinsk hjelp på åstedet og på et nærliggende sykehus, ble Praljak erklært død noen timer senere.
Praljaks siste ord før han svelget giften som endte hans liv, var;
«Praljak er ikke en kriminell. Jeg avviser deres dom.»
Praljak har også fått støtte fra Kroatias nåværende statsminister Andrej Plenkovic, som uttalte at selvmordet vitner om en «dyp moralsk urettferdighet rettet mot de seks, og det kroatiske folk». Også Kroatias president, Kolinda Grabar-Kitarovic, har uttrykt sin støtte med uttalelsen; «Praljak var en mann som heller ville ofre sitt liv enn å leve med å være dømt for forbrytelser han mente han ikke hadde begått. Hans handling traff det kroatiske folket i hjertet, og vil sørge for at ICTY alltid vil måtte leve med tvilen». Presidenten uttalte også at Kroatia ikke var krigshisseren, og at det ikke var Kroatia som angrep noen. Flere kroatisk-katolske kirker har også holdt minnestunder for Praljak. Det kroatiske parlamentet hadde på torsdag ett minutts stillhet til minne om Praljak. Flere opposisjonspolitikere boikottet dette, blant annet tidligere utenriksminister Vesna Pusic, som mottok dødstrusler for å ha kritisert den kroatiske politikken på 1990-tallet.
Saken mot Prlic et al. blir den siste ICTY gjennomfører før domstolen legges ned 31. desember 2017, etter 24 år.

Fire nye år for Ahmeti i Prishtina

23736373_10154778439377000_8217917054702695182_o

Vant sin andre periode som borgermester hårfint foran LDKs Arban Abrashi

Skrevet av Mariana Qamile Rød

Kampen om Prishtina i Kosovos nylig avholdte lokalvalg har vært intens. Åtte kandidater stilte opprinnelig i løpet om Kosovos kanskje mest prestisjefylte lokalverv. Shpend Ahmeti, tidligere professor ved det Amerikanske universitetet i Kosovo og nestleder for det sosialdemokratiske Levizja Vetevendosje (Selvbestemmelsesbevegelsen), måtte hanskes med;

Arban Abrashi fra LDK (Kosovos Demokratiske Liga), tidligere arbeids- og velferdsminister. LDK er Kosovos eldste politiske parti, og var lenge også det eneste albanske. LDK har historisk sett gjort svært gode valg i Prishtina og i storbyer generelt, særlig i Llap-regionen. Denne utviklingen har holdt seg også etter krigen, til tross for opprettelsen av mange andre partier. De senere år har LDK møtt sterk konkurranse i Prishtina, særlig fra Vetevendosje, som i år for første gang gikk forbi LDK og ble største parti, med en økning i sin oppslutning på 13 % fra lokalvalgene i 2013. Det var Ahmeti som gjorde slutt på LDKs styre i Prishtina, da han i 2013 vant over Isa Mustafa.

Lirak Celaj fra PDK (Kosovos Demokratiske Parti), tidligere KLA / UCK-medlem som i senere år har hatt en rekke verv i Kosovos kunst- og kulturliv. PDK har for det meste vært Kosovos mektigste parti etter krigen, og vært representert i alle unntatt en av etterkrigstidens regjeringskonstellasjoner. Partiet har den siste tiden begynt å miste oppslutning nasjonalt, etter å ha gjort brakvalg hvor de har vunnet over en tredjedel av stemmene. Partiet har derimot stått sterkest i Drenica-regionen, og slitt i hovedstaden. I år fikk de rundt 10 % av stemmene, en nedgang på 5 % fra forrige valg.

Arber Vllahiu fra AAK (Alliansen for Kosovos Fremtid), tidligere stabssjef for President Atifete Jahjaga – Balkans første kvinnelige president. AAK har overvekten av sin støtte i den vestlige Dukagjin-regionen, mye takket være statusen til partiets grunnlegger som er fra regionen, tidligere KLA-kommandant Ramush Haradinaj som er nåværende statsminister. Til tross for den tidligere geografiske konsentrasjonen, har partiet økt støtten i Prishtina, med en 3 % økning fra forrige lokalvalg.

Selim Pacolli fra AKR (Alliansen for et nytt Kosovo), forretningsmann fra den styrtrike Pacolli-familien og broren til tidligere president Behgjet Pacolli. Pacolli har gjennom de siste årene hatt høye posisjoner innenfor familiebedriften Mabetex Group og vært direktør for luksushotellet Swiss Diamond i Prishtina. Pacolli har brukt sin businessbakgrunn som sitt hovedkort i valgkampen, og argumentert for at Prishtina trenger en manager, ikke enda en politiker. Partiet er økonomisk liberalt, og har mottatt spredt og varierende støtte, særlig blant den økonomiske eliten.

Shyqiri Bytyci fra NISMA (Initiativ for Kosovo), nåværende utdanningsminister. NISMA er resultatet av en utbryterfraksjon fra PDK som stammer fra intern splid i partiet, og har hatt stått sterkest i Malishevo, hjemstedet til partigrunnlegger Fatmir Limaj. NISMA har imidlertid en sosialdemokratisk profil i motsetning til PDK, som befinner seg politisk til høyre. Partiet gjorde et dårlig valg i Prishtina, med mindre enn 3 % av stemmene.

Kandidatene Rifat Deri fra Alternativa (Alternativet) og Avni Cakmaku fra Fjala (Ordet) fikk mindre enn 2 % av stemmene til sammen.

Ahmetis kampanje har, i likhet med tidligere, fokusert i stor grad på kampen mot organisert kriminalitet og korrupsjon. Andre kampsaker Ahmeti har frontet, er å få en slutt på illegalt bygningsarbeid i kjølvannet av et lite utviklet nasjonalt tinglysingsregister med hjemmelsoversikt, og problemer med implementeringen av allerede eksisterende lovverk. I sosialdemokratisk ånd, vil Ahmeti også jobbe for å prioritere offentlige tjenester, og redusere forskjellene mellom Prishtinas innbyggere, både sosialt og geografisk.

23592385_10154778439192000_3011564715723633409_o.jpg

Ahmeti klarte å avbryte LDKs seiersrekke i hovedstaden, og er blitt svært populær blant store deler av byens befolkning. Leonora Kryeziu, styrer ved Prishtina Institute for Political Studies, sier at dette maktskiftet i seg selv som bryter med sterke regionale tendenser er et etterlengtet sunnhetstegn på demokratisk utvikling. Problemfritt har Ahmetis styre derimot ikke vært. Han har blant annet blitt stevnet av PDK for det de betegner som 500 ulovlige kommunale ansettelser. Starten av denne terminen blir heller ikke av den enkle sorten, da motkandidat Arban Abrashi som tapte med få stemmer har varslet at han ønsker en ny opptelling av stemmene.

Kosovos politiske system er inspirert av mange forskjellige ordninger, og en institusjonell miks av de sjeldne er innført. Dette påvirket også valget i Prishtina. Første runde var en klassisk PR-runde (Proporsjonell Representasjon), mens i andre valgrunde gikk de to mest populære kandidatene videre for å se hvem av de som klarte å samle flest stemmer i den nye runden, et trekk som er mest vanlig i flertallsvalg.

Ahmeti har valgt AKRs Selim Pacolli som sin vise-borgermester. På nasjonalt nivå samarbeider AKR med motsatt fløy på den politiske arenaen i Kosovo, men skal nå samarbeide på lokalt nivå i hovedstaden som har sett en enorm økning i sitt innbyggertall over de siste årene.

Photo Copyright: Lëvizja Vetëvendosje