Serbias nye strategi mot anerkjennelse av Kosovo

Det internasjonale samfunnet forventer i den nåværende fasen av forhandlinger mellom de to landene, fra Kosovo så vel som Serbia, at det skal gå mot en endelig permanent løsning og normalisering av forholdet mellom de to. Serbias lobbyvirksomhet mot land som har anerkjent Kosovo, da særlig i Afrika, er derimot intensivert, med ønske om å få landene til å trekke tilbake sin anerkjennelse.

albert-730x440.png

Foto: Insajderi Gazeta Online

Skrevet av Labinot Hajdari

Den serbiske regjeringens lobbyvirksomhet har vært rettet mot flere afrikanske land, inkludert Guinea-Bissau, som avslo å forhandle om temaet. Guinea-Bissau har gjennom sine regjeringsrepresentanter på nytt bekreftet at anerkjennelsen av Kosovos selvstendighet er gyldig, og bekreftet sin støtte til det lille landet.

Det serbiske diplomatiske oppdraget som er støttet av Russland for å minske antall stater som har anerkjent Kosovos uavhengighet har flyttet sitt fokus til det afrikanske kontinentet. Sist ute er republikken Burundi, som har varslet av de vurderer å trekke tilbake sin anerkjennelse av Kosovo. Dette til tross for at det ikke eksisterer en praksis internasjonalt for å tilbaketrekke anerkjennelse.

Denne uken møtte Burundis utenriksminister Alain Aimé Nyamitwe sin serbiske motpart Ivica Dacic, hvor en eventuell tilbaketrekking og gjenopprettelse av kontakt mellom de to statene ble diskutert.

Nyamitwe erklærte i et intervju med avisen “Zëri i Amerikës” at Burundi muligens vil gå tilbake til posisjonen de stod ved før 2012 da de anerkjente Kosovos selvstendighet. Men til tross for den burundiske regjeringens nye standpunkt, har ikke landets president Pierre Nkurunziza anerkjent denne beslutningen.

I et brev Burundis ambassadør i FN, Albert Shingiro, har sendt til Kosovos statsminister Ramush Haradinaj og utenriksminister Behgjet Pacolli, kommer det frem at landet har blitt tilbudt «mange ting» dersom de går med på å trekke anerkjennelsen tilbake. Ambassadør Shingiro forklarer også at det er økende serbisk engasjement i andre afrikanske land, som den Sentralafrikanske Republikk.

I et intervju om den serbiske lobbyvirksomheten med radiostasjonen «Radio Evropa e Lirë», slo USAs ambassadør i Prishtina, Greg Delawie, fast at USAs støtte til Kosovos selvstendighet er urokkelig, og at selvstendigheten er irreversibel. Delawie har bedt de andre statene som ikke formelt sett har anerkjent dette faktumet om å gjøre det, og å handle deretter, for å sikre fred og stabilitet på Balkan og hjelpe landene i regionen på veien mot medlemskap i de europeiske institusjonene.

Til tross for den siste utviklingen, er jeg optimist, og tror Kosovo og landets allierte vil klare å holde fokus på de viktige politiske sakene, samt styrke landets stilling internasjonalt.

Etter Kosovos selvstendighetserklæring 17. februar 2008, har 116 land anerkjent Kosovo som en selvstendig stat. Den største innsatsen fra Kosovos side er nå rettet inn mot de 5 EU-landene som fortsatt ikke har anerkjent Kosovos selvstendighet; Spania, Hellas, Slovakia, Romania og Kypros. Norge var et av landene som først anerkjente Kosovos selvstendighet, og har bidratt med hjelp på mange forskjellige områder for å styrke Kosovos institusjoner.